31 oktober arrangerer vi Foreningslederkonferansen 2015. I år stiller vi oss spørsmålet «Er studentforeningene utdaterte?». Som en liten oppvarming har vi har invitert Audun Fladmoe fra Institutt for samfunnsforskning til si noe om hva som får folk til å delta i frivillig arbeid. Hvis du vil høre mer om forskningen til Audun samt andre interessante foredrag om hvordan du kan drive studentforeningen din, så kan du melde deg på Foreningslederkonferansen her

Betingelser for frivillig arbeid

Audun Fladmoe

Audun Fladmoe er forsker ved institutt for samfunnsforskning og ekspert på frivillighet.

Hva får folk til å delta i frivillig arbeid? Hva motiveres frivillige av – og hvorfor slutter de? Dette er noen av spørsmålene som stilles i rapporten Betingelser for frivillig innsats. Motivasjon og kontekst, som Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor lanserte i sommer. I rapporten presenteres omfattende analyser av det man kan kalle hele «frivillighetsprosessen», fra rekrutteringsfasen til sluttfasen. Resultatene viser, for det første, at frivillig innsats må forstås som en dynamisk prosess: Det som bringer en inn i frivillighet er ikke nødvendigvis det samme som får en til å bli – og årsakene til at en slutter har ikke nødvendigvis med motivasjonssvikt eller mangel på tilfredshet å gjøre. For det andre viser analysene at individualiseringsprosesser gjør seg gjeldende i frivilligheten, som i resten av samfunnet. Frivillige begrunner i økende grad sin aktivitet ut fra individuelle verdier og motiver, samtidig som båndet mellom organisasjoner og frivillige har blitt svekket.

Veien inn

I studiet av hvordan det frivillige arbeidet kommer i stand, viser rapporten at sosiale nettverk har stor betydning for hvem som rekrutteres. Et flertall begynner med frivillig arbeid fordi noen spør dem, eller fordi de får høre om arbeidet fra noen de kjenner. Forespørsler kommer også oftere fra bekjentskaper enn fra nære venner og familie, noe som indikerer at det som i sosiologien kalles svake bånd kan være viktigere enn sterke bånd. Betydningen av sosiale nettverk i rekrutteringsfasen reflekteres i en skjevhet blant frivillige, der sosiale ressurser er avgjørende. Frivillige er gjerne høyt utdannede, de har brede sosiale nettverk, god helse og erfaringer med frivillighet fra oppveksten.

«(…) sosiale nettverk har stor betydning for hvem som rekrutteres. Et flertall begynner med frivillig arbeid fordi noen spør dem»

Betydningen av nettverk framstår også som viktigere i 2014 enn i 2009, noe som er en paradoksal utvikling i en tid da forutsetningene for effektiv og billig kommunikasjon aldri har vært bedre. Blant de som ikke driver med frivillig arbeid, er det særlig unge som begrunner det med at ingen har spurt dem eller at de ikke vet hvor de skal begynne. Dersom en stor gruppe mennesker ikke deltar i frivillig arbeid primært på grunn av slike nettverksforklaringer, kan det tyde på et urealisert potensial for frivillighet blant unge.

Dersom en stor gruppe mennesker ikke deltar i frivillig arbeid primært på grunn av slike nettverksforklaringer, kan det tyde på et urealisert potensial for frivillighet blant unge.

Motivasjon og kontekst

I rapportens andre del ser forskerne nærmere på hvordan frivillige begrunner sin innsats og hvor sterkt de er koblet til organisasjonene de er aktive innenfor. Analysene viser at frivillige særlig motiveres av å kunne lære noe og å kunne gjøre noe konkret for en sak de er opptatt av. Færre peker på begrunnelser knyttet til å styrke sin posisjon på det (betalte) arbeidsmarkedet, men slike begrunnelser er naturlig nok langt viktigere for unge enn for eldre frivillige.

«Frivillige motiveres særlig av å kunne lære noe»

Siden undersøkelsene om frivillig innsats startet opp i 1998, har betydningen av individuelle motivasjonsbegrunnelser – som å føle seg betydningsfull når man arbeider frivillig eller at det er bra å ha en attest på at man har jobbet frivillig – generelt blitt viktigere. Dette betyr imidlertid ikke at uegennyttige motiver har blitt mindre vesentlige; vi ser snarere en pluralisering av motiver blant frivillige, der individuelle gevinster og selvrealisering er tydeligere. Samtidig svarer langt færre i 2014 enn i 1998 at det er viktig å arbeide frivillig for bestemte organisasjoner; det er aktiviteten som står i sentrum og mange kunne like gjerne gjort innsatsen for en annen organisasjon. Disse tendensene peker i retning av en mer individualisert frivillighet. Mens frivillige tidligere gjerne hadde tilknytning til organisasjonslivet gjennom sosial tilhørighet, er det i dag den frivillige innsatsen i seg selv som står i sentrum. Dermed øker behovet for å grunngi og forstå aktiviteten med referanse til ulike funksjoner aktiviteten fyller for individet. Viljen til å arbeide frivillig svekkes ikke, og engasjementet for saken kan være vel så sterkt som før, men rammene aktiviteten foregår innenfor blir mindre viktige.

«(…) det er aktiviteten som står i sentrum og mange kunne like gjerne gjort innsatsen for en annen organisasjon.»

Motivasjon og organisering teller, livssituasjon avgjør

Hvordan skal organisasjonene klare å beholde frivillige? Det er lett å tenke seg at interesse og motivasjon er de avgjørende faktorene for om frivillige vil fortsette med arbeidet, men analysene i det avsluttende kapitlet av rapporten modifiserer denne antagelsen. Tilstrekkelig interesse er nemlig først og fremst avgjørende for frivillige med kort fartstid. Blant frivillige som har holdt på en stund, framstår følelser av tilhørighet og lojalitet til organisasjoner som de viktigste forklaringene på uttrykt intensjon om å fortsette. Frivillige med høy grad av lojalitet og tilhørighet fortsetter paradoksalt nok ofte med arbeidet på tross av svekket interesse. I litteraturen forklares dette gjerne med at det frivillige arbeidet over tid nærmest blir en del av ens identitet, noe en bare gjør. Selv om båndet mellom organisasjoner og frivillige som nevnt over ser ut til å ha blitt svekket over tid, er det med andre ord fortsatt viktig for organisasjonene å bygge lojalitet blant frivillige.

«Tilstrekkelig interesse er nemlig først og fremst avgjørende for frivillige med kort fartstid. Blant frivillige som har holdt på en stund, framstår følelser av tilhørighet og lojalitet til organisasjoner som de viktigste forklaringene»

Avslutningsvis i rapporten studeres årsaker til at frivillige slutter. Også i disse analysene kommer det fram at frivillige kan fortsette med arbeidet selv om motivasjonen svikter. Frivillige som svarer at de vurderer å slutte, peker ofte på motivasjonssvikt og misnøye med organisering og arbeidsoppgaver. Men blant de som faktisk har sluttet, peker den store majoriteten snarere på årsaker knyttet til livssituasjon, som at de har flyttet, ikke lenger har tid eller har fått dårligere helse. Frivilliges motivasjon og organisasjonenes organisering av arbeidsoppgavene har åpenbart betydning når frivillige vurderer om de skal fortsette med arbeidet eller ikke, men når det kommer til stykket er det ofte årsaker utenfor organisasjonenes kontroll som er avgjørende.

Meld deg på Foreningslederkonferansen her

Referanse:

Wollebæk, D, Sætrang, S. & Fladmoe, A. (2015). Betingelser for frivillig innsats. Motivasjon og kontekst. Rapport 1/2015. Oslo/Bergen: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

 

Legg inn en kommentar

Kategori

Arrangement, Nyttige tips