Ruben Gran har ledet Lydverket på P3, og har nå sitt helt eget program; Ruben. Det alle ikke vet er at han startet sin radiokarriere i studentradioen RadioNova.

Jeg hadde egentlig bare flaks

Om sannheten skal frem så hadde jeg heller ingen ambisjoner om verken foreningsliv eller radiokarriere. Derimot hadde jeg ved siden av et forsøk på å gjøre unna et grunnfag i kunsthistorie drevet med musikkskriverier for både å spe på studielånet og få flere tær innenfor musikkjournalistikken. Eller, jeg hadde snust på tankene om at jeg kunne ha noe i radio å gjøre, men aldri fått testet om jeg likte eller hadde evner til det.

Den gang, tidlig på 2000-tallet, var Radio Nova en av de gangene oppe i etasjene på Chateau Neuf som luktet surt av sigaretter og ekstremkaffetrakting, hvor de hygieniske forholdene neppe var godkjent av noen som helst og det alltid var et spenningsmoment i om det ene studioet fungerte som det skulle eller ikke. Ryktene skal ha det til at det både er renere og betydelig bedre strukturert der i dag, men jeg ville ikke vært den tilbakelente skitten foruten. Ikke fordi jeg var en av de som stadig hadde vorspiel eller sov over på sofa/røykerommet, men fordi det å være der noen timer hver uke ga flere opplevelser, erfaringer og retninger i livet som neppe ville eksistert uten.

Rekruttering til foreningsliv kan ha mange motivasjoner

Det samme kan deltakelse. Radio Nova er en lokal radiokanal som dekker Oslo-området i tillegg til resten av verden (?) via nettet. At de ønsker sultne og lærenemme mennesker til å være aktive der forklarer seg selv. Skal det kringkastes lyd i timevis er mangfold og individer en selvfølge. Skulle man være mest opptatt av å søke fysisk fostring ved siden av akademia eller deltidsjobber er neppe Radio Nova et sted å bruke tid. For det meste annet skulle Nova kunne tilfredsstille behov. Alt sosialt ved foreningsliv til side (man må ikke skaffe seg en bråta nye venner, men man kan), var Nova et sted for meg hvor jeg kunne rendyrke interessen for musikk ved å spille den i programmene Dirtybags og Snadder.

Alt ved det å lage radio

Opplevelsen av å dele musikk, meninger eller følelser med en mindre eller større mengde mennesker man ikke kjenner er helt unik. Evnen til å være selvdrevet og ta avgjørelser fikk ben å gå på, og jeg ble nødt til å lære alt ved det å lage radio. Noen ganger i samråd med Nova-kolleger, andre ganger ved å drite meg fullstendig ut gang på gang på egenhånd. Friheten til å kunne velge akkurat hvordan jeg ville gjøre det, og friheten til å utvikle små, audiovisuelle monstre er derimot ikke noe jeg ville vært foruten uansett hva som hadde blitt profesjonen min seinere i livet. Dessuten er det uendelig mye ved radio man kan gjøre. Alle verken kan, skal eller bør programleder, det er i kulissene det meste og aller viktigste skjer. Og det er mye, og for de fleste.

Jeg kan ikke tenke meg at jeg hadde sendt tolv timer radio for hele Norge i 2014 om jeg ikke hadde lekt, produsert, pratet, diskutert, grått, blødd og skrattet på Radio Nova. Men jeg er overbevist om at tiden på Nova ville stått for noen av de kjæreste minnene og erfaringene mine selv om jeg hadde vært barneskolelærer nå, som egentlig var planen min. Jeg hadde egentlig bare flaks, ettersom noen ba meg bli med på det.