Felicitas Scheffknecht er ny leder av Kulturstyret, som er ansvarlig for å dele ut ca 2,9 millioner kroner til studentforeninger hvert år. Her svarer hun på spørsmål om å søke penger av Kulturstyret.

1) Hvem er dere i Kulturstyret?

Felicitas Scheffknecht

Felicitas Scheffknecht

Kulturstyret til Velferdstinget i Oslo og Akershus gir støtte til studentlivet i Oslo, gjennom bevilgninger til studentforeninger og prosjekter tilknyttet SiO. Hvert år behandler Kulturstyret mellom 250 og 300 søknader, og fordeler ca 2,9 millioner kroner, som kommer fra semesteravgiften. Kulturstyret består av en leder, 10 faste medlemmer, og 6 vara i prioritert rekkefølge. Alle som sitter i Kulturstyret er aktive studenter ved en utdanningsinstitusjon tilknyttet SiO, og er valgt inn av Velferdstinget, som er det eneste kravet for å sitte — det betyr at hvilken som helst student kan stille til verv. Resultatet er at vi er en godt blandet gjeng med ulik erfaring og bakgrunn, som har til felles at vi ønsker oss bra kulturtiltak for studenter.

2) Har dere noen spesielle tiltak dere er ekstra positive til i år?

I utgangspunktet får alle som er støtteberettiget og har behov for penger støtte fra oss. Ellers så er vi alltid glade i tiltak som får flest mulig forskjellige mennesker til å finne på noe sammen, eller tiltak som dekker særskilte behov. Om det da er en stor festforening som setter fokus på integrering på tvers av studieretninger, eller en liten nisjeforening som er helt unik — begge er viktige for at alle skal finne sin plass i foreningslivet. Siden jeg er internasjonal student selv, synes jeg selvfølgelig det er ekstra gøy når noen gjør et ekstra tiltak for å inkludere oss også.

«Begreper og beløper som noen tar for gitt, er ikke så enkelt å forstå uten kontekst»

Men hvis budsjett og regnskap ikke er på plass, så hadde nok ingen av disse fått noe særlig med penger – forsvarlig drift er nok det viktigste noen har å by på. Til slutt er vi jo også bare studenter, som prøver å forvalte de pengene vi får av semesteravgiften på den mest forsvarlige måten.
Hvis noen er ekstra interessert, så finner de handlingsplanen vår for 2017 på nettsidene våre.

3) Hva er en perfekt søknad for deg?

En perfekt søknad for meg er enkel å skjønne. Nå har jeg jo fordelen med at jeg har sittet i Kulturstyret en liten stund, og derfor har kjennskap til de fleste av foreningene; men i utgangspunktet så er vi folk fra utenfor som prøver å skjønne en forening med bare den informasjonen vi får i søknaden. Det er ikke alltid lett — begreper og beløper som noen tar for gitt, er ikke så enkelt å forstå uten kontekst. En perfekt søknad viser meg akkurat hva foreningen har planlagt for søknadsperioden (eller prosjektet), og viser meg tydelig hva støtten fra oss eventuelt går til. Den viser kjennskap til våre tildelingskriterier og viser at beløpet det søkes om er både hensiktsmessig og rimelig — og ikke bare funnet på ut av luften. Det virker kanskje strengt, men vi som sitter med søknadene må til syvende og sist forsvare hvor studentenes pengene har blitt av. Jo nøyere informasjon vi har, jo tryggere kan vi føle oss på at de blir godt ivaretatt.

4) Hvilket råd kan du gi til en som aldri har søkt før?

Informer deg. Les tildelingskriteriene våre nøye, og gjør deg kjent med søknadsnotatet en tidligere leder av Kulturstyret har skrevet. Les det opp mot budsjettet som har blitt laget og se hvorvidt utgiftspostene faller innenfor våre kriterier.

«Informer deg.»

SiO Foreninger tilbyr en god del veiledning og kurs for akkurat dere. Spesielt regnskapskursene kan jeg anbefale på det sterkeste. Hvis man bare benytter ett av tilbudene deres, så burde man prioritere den for å unngå feilene de fleste nye gjør. De tilbyr også særskilt veiledning for alle foreninger, så det er bare å ta kontakt. Om nye søkere lurer på noe som har spesielt med oss å gjøre, så er det også bare å ta kontakt med oss – enten administrasjonssekretæren Suzanne Sagli, eller meg. Jeg har også kontortider på Villa Eika onsdager og fredager 10-12, så det er bare å droppe innom.

5) Og har du et råd til en som søker og får avslag?

En søker som får avslag (og alle søkere som får støtte) får en begrunnelse. Noen ganger er det fordi et prosjekt allerede har blitt gjennomført, fordi det blir søkt om tiltak vi ikke støtter (se tildelingskriteriene), eller rett og slett fordi søknaden var for mangelfull. Om det er det sistnevnte, så er det bare å sette seg ned, forbedre søknaden, og søke igjen.

6) Er det mest slit eller mest gøy å ha ansvar for å fordele så mye penger?

Begge deler, absolutt. Det er slitsomt å ha så mye ansvar. Det er snakk om mye og for få penger samtidig. 3 millioner kroner i året er et stort beløp. 3 millioner kroner i året fordelt på 450 studentforeninger er ikke fullt så mye lenger. Vi har et ønske for å holde student-Oslos foreninger så godt i livet som vi kan, og det krever noen ganger en vanskelig balansegang. Om vi virker strenge, så er det ikke fordi vi ikke liker tiltakene (tvert i mot, vi hadde nok hatt lyst å bare gi full pott til de fleste av våre søkere), men fordi vi trenger å forsvare tildelingene våre både for oss, men også foran resten av studentene.

Samtidig er det utrolig givende å kunne støtte andre studenter med å bygge opp foreninger og å forsøke nye ting. Resultatene er ganske umiddelbare også, som er kjempegøy. Man kan går rundt i Oslo og se tiltakene man har gitt penger til. Om det er støtte til en roll-up til en nyoppstartet forening på Foreningsdagen, om det er en studentfestival, eller om det er nytt teknisk utstyr, jobben vår er indirekte ganske synlig.

Personlig så er det å bli med i en (eller to, eller tre) studentforening nok det beste jeg har gjort med tiden min i Oslo, så selvfølgelig er det fantastisk å kunne gi tilbake til miljøet som ga meg et hjem da jeg først kom hit.

Les mer om Oslos studentforeninger på Foreningsbloggen.

Legg inn en kommentar

Kategori

Gjesteblogger, Nyttige tips