Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har i fem år forsket på utvikling og trender innen norsk frivillighet, og høsten 2013 kom sluttrapporten for prosjektet. Rapporten omhandler et vidt spekter av temaer knyttet til ulike sider og typer av frivillighet i Norge; fra økonomiske betingelser til hvem som deltar, hva de deltar med, hvilke faktorer som kan utløse engasjement og hvordan engasjement arter seg.

I Norge har vi sterk tradisjon for frivillig arbeid, og vi er fortsatt på «verdenstoppen» i frivillighet. Det er imidlertid endringer i måten vi velger å engasjere oss på, også her til lands, som det er vel verdt å bite seg merke i.

Tendenser i organisering

Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind står bak delen av sluttrapporten som heter «Fra folkebevegelse til filantropi». Her slås det fast at man ser tydelige tendenser til at den generelle oppslutningen rundt tradisjonell frivillighet går ned.

Det vil si at det er færre enn før som bruker en time i uka eller mer på frivillig arbeid i lag og foreninger.  Folk, og særlig unge, har funnet en ny arena for engasjementet sitt på nett og sosiale medier – «virtuell frivillighet» som Wollebæk og Sivesind kaller det. Funn viser at flere engasjerer seg i nettsamfunn, i nettbaserte diskusjonsgrupper og som veiledere i nettgrupper.

Tendensen til at folk engasjerer seg på nett støttes også av forskning som viser at motivasjonen for å delta i frivillig arbeid i større grad nå enn tidligere er individuell. Frivillighet handler mer om selvrealisering og mindre om kollektiv identitet. Det viser seg også at det vanskeligere å fylle styreverv, men at stadig flere er villige til å betale støttemedlemskap eller bidra med pengegaver. Man kan ikke konkludere med at det går utforbakke eller at frivilligheten er fare, men det er i alle fall tydelig at engasjement er i ferd med å finne nye former.

Det er ikke gjort noen forskning på deltakelse i studentforeninger, og om de samme tendensene gjør seg gjeldende her. Den tradisjonelle frivilligheten er tuftet på deltakelse over mange år, og dette er en problemstilling som ikke er så relevant for studentforeningene siden studietiden er en begrenset periode. For foreningene vil det jo ikke gi så mye mening å satse på virtuelle løsninger for engasjement i og med at man i stor grad baserer seg på å skape et tilbud enten for egne medlemmer eller for andre.  Likevel er vissheten om at engasjement dreier fra å kreve fysisk tilstedeværelse til deltakelse på nett verdt å ta med seg, og ha i bakhodet når neste semesters rekrutteringsplan eller arrangements oversikt planlegges.

Blir man lykkelig av frivillig arbeid?

Rapporten tar også for seg effektene av frivillig arbeid, og uansett form, så  henger engasjement og  frivillig deltakelse fortsatt tydelig sammen med trivsel og lykke.

Det er vanskelig å fastslå at frivillig arbeid har en positiv effekt på alle deler av befolkningen, til det er det for mange faktorer involvert som det er vanskelig å kontrollere for. Men forskningen viser at særlig blant unge og eldre oppleves frivillig deltakelse som en positiv ting. Blant unge pekes det på sammenheng mellom engasjement, individualisering og selvutvikling, noe som igjen bidrar til å øke et menneskes lykkefølelse.

En forutsetning for at frivillig arbeid skal oppleves som positivt er at deltakelsen oppfattes nettopp som frivillig, og ikke som en plikt som omgivelsene forutsetter.

Hele rapporten finner du på nettsidene til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, og vi har også et eksemplar til gjennomlesning på SiO Foreningers kontor.