De vet de ikke kan fly, men bakser rundt på sopelimer likevel. UiO Quidditch ble nylig kronet som norgesmestre i sporten som hadde sitt utspring i J.K Rowlings fantasiverden. Selv sier de at de forholder seg til fysikkens lover.

Av Kristin Kravdal, PR-ansvarlig i UiO Quidditch.

F.v venstre Kristin Kravdal, Frida Rudå Nygaard, Hilde Thoresen og Thomas Numme som hadde pyntet seg for anledningen

F.v venstre Kristin Kravdal, Frida Rudå Nygaard, Hilde Thoresen og Thomas Numme (som hadde pyntet seg for anledningen)

UiO Quidditch er en idrettsforening som spiller den relativt nye sporten rumpeldunk.Vi startet å spille på UiO høsten 2014 og er i dag rundt 20 studenter og andre Oslo-beboere i foreningen. Flere på laget har tidligere rumpeldunk-erfaring fra Norge eller utlandet, mens andre aldri hadde hørt om det før de så oss løpe rundt på plenen mellom gymsalen og Sophus Bugges hus med plastrør mellom beina. Blant annet har foreningens leder, Kai Haugen Shaw, spilt for både NTNUi Rumpeldunk og diverse lag utenfor Norge, og økonomisjef Ella Stokke var med på å stifte NTNUi Rumpeldunk og spilte for dem før hun flyttet tilbake til Oslo og bidro med å starte opp UiO Quidditch.

Snopp i en sokk

 

40

De to speiderne med gult hodebånd prøver å fange snoppen under finalen i NM.

Hvert lag består av sju spillere med ulike roller: tre jagere, en keeper, to knakkere og en speider. Jagerne forsøker å score mål ved å skyte sluffen gjennom én av tre målringer, og dersom han klarer dette får laget 10 poeng. Keeperen har samme oppgave som jagerne, men skal beskytte de tre målringene i tillegg. På laget er det også to knakkere som konsentrer seg om tre baller – klabbene. Knakkernes oppgave er å hindre motstanderne i å score mål eller å hjelpe sine medspillere med å score, og dette gjør de ved å bruke klabbene til å skyte på sine motstandere slik at de «faller av limen». Den siste spilleren på laget er speideren, som kommer på banen litt ut i spillet. Speiderens oppgave er å fange gullsnoppen – et menneske kledd i gult med tennisball i en sokk hengende fra shortsen – og dermed gi laget sitt 30 poeng. Til tross for at sporten er inspirert av Harry Potter-universet, tenker vi ikke på at vi spiller en fantasisport og forholder oss dermed til fysikkens lover på normalt vis. Vi prøver ikke å late som at vi er hekser og trollmenn, og ser kun på sopelimen som et ekstra hinder.

«Til tross for at sporten er inspirert av Harry Potter-universet, tenker vi ikke på at vi spiller en fantasisport og forholder oss dermed til fysikkens lover på normalt vis. Vi prøver ikke å late som at vi er hekser og trollmenn, og ser kun på limen som et ekstra hinder.»

Riksmedier

11

Ella Stokke som knakker og Kai Haugen Shaw som keeper under NM

 

I løpet av perioden vi har spilt aktivt, har vi rukket å få til svært mye. I oktober arrangerte vi en turnering på Lambertseter der vi konkurrerte mot og hadde treningskamper med Katta Rumpeldunk og NTNUi Rumpeldunk, og for bare noen dager siden deltok vi i NM og stakk av med førsteplassen etter å ha møtt St. Olav videregående skole i en tøff finalekamp. Å bli norgesmestere i rumpeldunk er noe vi er veldig stolte av. Vi viste at trening, samarbeid, og taktikk er enda viktigere enn ren styrke. Dette har motivert oss til å fortsette å trene så vi kan fortsette å forbedre oss. Med vår seier viste vi også for rumpeldunkmiljøet at man kan nå langt på kort tid. Nye lag og spillere kan fortsatt hevde seg i Norge uten å ha mye erfaring fra før av. Tittelen viser at vi er et sterkt lag som kan prestere bra når vi til helga reiser til Oxford for å delta i EM. Alt dette har ført til at vi har fått mye oppmerksomhet, og vi har fått besøk av blant annet VG, NRK og journalister som skriver for Nordre Aker Budstikke. I tillegg ble vi i forkant av NM kontaktet av Senkveld-teamet, noe som førte til at vi i en liten periode hadde Thomas Numme på laget. Videre håper vi på å delta i og arrangere flere turneringer, prøve å få til noen treningskamper med Oslo-lagene, og selvfølgelig ha det gøy mens vi gjør dette. Vi vil også prøve å rekruttere enda flere til laget vårt, bli kjent med nye mennesker og bidra til å utvide det norske rumpeldunkmiljøet.

Bortsett fra å spille én til to ganger i uka, møtes vi fra tid til annen hjemme hos en av laglederne for å prate og spise kake, og vi har som regel en quiz på lager også. Når sola begynner å varme, har vi planer om å arrangere noe sosialt utendørs, slik som å grille på plenen etter vi har trent.

Legg inn en kommentar

Kategori

Foreninger