U1. Kjellerpuben der SV-studentene samles over bunnløse kaffekopper og ølglass for å gråte over pensum og slenge drit om forelesere mens de diskuterer alt mellom himmel og jord. Jeg har tatt en prat med foreningens leder, som i løpet av det siste semesteret har gjennomført en rekke endringer i kjellerpuben

Kari Mostraum er forsinket. Hun er leder for drøye 150 studenter i Samfunnsvitenskapelig Fakultetsforening (SVFF) hvis fremste oppgave er å drifte studentkjelleren U1 og med det sørge for et godt sosialt miljø på SV-fakultetet ved UiO. Det er kanskje derfor hun er forsinket. Kari er muligens den første som har sittet som foreningens leder i tre semestre. Det sier noe om engasjementet til den smørblide vestlendingen som etter et par minutter renner inn døren.

Et sosialt verv

Kari Mostraum synes det er viktig at hun som leder har en relasjon til de frivillige i foreningen

Kari Mostraum synes det er viktig at hun som leder har en relasjon til de frivillige i foreningen

Det er nemlig alltid et nytt møte på kalenderen. Noe som skal planlegges, diskuteres, gjennomføres eller evalueres. Samtidig er det viktig med det lille ekstra. «Som leder for frivillige kan man ikke bare komme og vifte med pekefingeren og så stikke av. Man har jo et ansvar for å skape et godt bånd mellom de aktive», sier hun når jeg spør hvor mye tid hun egentlig bruker i foreningen. Kari forteller at selv om hun trolig tilbringer mer tid på U1 enn hjemme er det fordi ca 60 % av «arbeidstiden» nettopp går med til å bygge og styrke relasjoner mellom de aktive.

Den lattermilde lederen forteller at det nettopp var det sosiale aspektet ved studentkjelleren som gjorde at hun kom seg gjennom sitt første semester ved UiO. «Eg hadde dødd uten foreningen, det ble mitt holdepunkt, det var der vennegjengen møttes». Etter to år som teknisk funker tok hun kvantespranget til nestleder og ble deretter leder. Fra toppen har hun dirigert en rekke endringer i studentkjelleren. Kafeen er nå åpen alle ukedager, og øl og tappekraner fra Ringnes er byttet ut med Hansas.

Alt var bedre før

Mantraet til Svipperne, foreningens veltittulerte pampevelde (de som tidligere har sittet i styret), er stort sett at «alt var bedre før». Men selv denne konservative holdningen har ikke holdt stand mot Karis endringer. Det har vel kanskje noe å gjære med at endringene faktisk er ganske fornuftige. Utvidete åpningstider i cafeen gir en større stabilitet for både studenter og aktive og ikke minst mer penger i kassa. Spranget fra Ringnes til Hansa har resultert i en bardrift som er mer fleksibel med mindre fat som lettere kan byttes, kontra Ringnes’ store fastmonterte tanker.

En av de siste nyskapningene Kari har lansert er teambuilding-kveld for hele styret som hun har basert på SiO Foreningers styrekurs. Kari kan fortelle at kvelden var en suksess og håper at et slik arrangement blir til en tradisjon i foreningen. For det er jo slik, sier hun «at har det skjedd en gang her nede, så blir det fort en tradisjon» mens hun avslutter intervjuet for å løpe videre til neste møte.