Helene Aalborg. Foto: Mona Sjøli

Helene Aalborg. Foto: Mona Sjøli

Av Helene Aalborg
Styreleder i Norsk Filmklubbforbund, leder i Feministisk Filmklubb, tidligere leder i Cinema Neuf

Filmvisninger er en hyggelig og populær måte å samles både faglig og sosialt. I tillegg til de etablerte filmklubbene er det mange studiesteder som mer eller mindre regelmessig arrangerer filmvisninger for sine studenter, gjerne i forbindelse med enkelte fag eller fagretninger. 

Vi som driver med filmformidling syns det er flott at film brukes i undervisningsøyemed, men vi vet også at mange filmvisninger foregår uten de nødvendige rettighetene og tillatelsene på plass. I dette blogginnlegget vil jeg gå gjennom noen av de enkleste måtene å sikre seg at filmarrangementet man gjennomfører faktisk går lovlig for seg.

Hvordan fungerer rettigheter for filmvisninger?

Den norske og internasjonale filmbransjen, i alle fall den delen som er publikumsrettet, er i stor grad bygd opp rundt forskjellige distribusjonsselskaper. Bare i Norge har vi et mylder av forskjellige distributører, som for eksempel Norsk Film Distribusjon (sic!), Arthaus, Another World, SF Norge, Europafilm, og mange flere. Hver av disse har sin egen profil når det kommer til hva slags filmer de har i sin katalog.

«Skal man arrangere en offentlig visning av en film som for eksempel Arthaus eier rettighetene til, må man ha tillatelse fra dem først, og betale for rettighetene som man da “leier” av Arthaus»

Distributører kjøper inn filmer fra utlandet og sørger for at de blir tilgjengelige for det norske publikummet – uansett om det er på kino eller rett på DVD/Blu-Ray eller digitale kanaler. De tråler det internasjonale filmmarkedet og er til stede på de viktigste filmfestivalene verden over for å sikre norske filmelskere det beste mulige tilbudet. Det innebærer at et distribusjonsselskap eier rettighetene til å vise en gitt film i sitt land. Skal man arrangere en offentlig visning av en film som for eksempel Arthaus eier rettighetene til, må man ha tillatelse fra dem først, og betale for rettighetene som man da “leier” av Arthaus eller en annen distributør.

«Som regel er det enklest å skaffe rettigheter fra de uavhengige, norske distributørene»

Det finnes to typer filmdistributører; de uavhengige norske selskapene som for eksempel Arthaus og Europafilm på den ene siden, og internasjonale distributører med underavdelinger i Norge på den andre siden. Som regel er det enklest å skaffe rettigheter fra de uavhengige, norske distributørene, som gjerne sitter på filmer fra hele verden.

Hvordan gjør man det?

Hvis man ikke arrangerer så mange filmvisninger, kanskje bare et par i året, er det beste å kontakte distributøren direkte. Hvilken distributør som eier rettighetene til en film kan man lett finne ut ved å finne filmen på filmweb.no og se under “Fakta om filmen”, og deretter er det bare å finne kontaktinfo til den relevante distributøren på nett, noe som vanligvis er en smal sak. Når man kontakter distributøren er det lurt å forklare hva slags visning det er man skal arrangere; er det for eksempel en liten visning som man ikke skal tjene noe penger på, eller er filmvisningen kanskje del av en større festival eller lignende? Dette gjør at de vil finne fram til rett “leiepris” for akkurat ditt bruk.

Imidlertid er det mange foreninger og klubber som viser film relativt hyppig. Da fins det noen slags pakkeløsninger som gjør at man kan betale en fast pris og deretter velge fritt mellom utvalgte filmer. MPLC (Motion Picture Licensing Company) har en såkalt paraplylisens som fungerer akkurat slik. MPLC har egne avtaler med flere forskjellige distributører, og kan dermed tilby for eksempel filmklubber og andre som viser film tilgang til flere filmkataloger mens man kun betaler til ett sted, og slipper å forholde seg til mange forskjellige selskaper. Her må man dog være obs på at det fører med seg noen begrensninger; for eksempel lisensierer de ikke filmer til kommersielle visninger, og man kan ikke benytte betalt annonsering for arrangementene man får denne lisensen til. Les mer på MPLC sine hjemmesider.

«Når man kontakter distributøren er det lurt å forklare hva slags visning det er man skal arrangere»

Dette er en løsning som fungerer fint for mange, men man må også huske på at man da binder seg til de filmene som MPLC har avtaler om. Noen av disse er oppgitt her. MPLC lisensierer typisk (men ikke utelukkende) store, amerikanske filmer, for eksempel. Hvis man ønsker å vise en helt annen type film, bør man undersøke dette nærmere før man kjøper seg en slik paraplylisens.

Film som ikke har norsk distribusjon

Av og til kommer man over filmer som ikke har egen distribusjon i Norge, som enten aldri har blitt vist her eller som kanskje bare har vært vist på en filmfestival. I disse tilfellene må man kontakte den internasjonale salgsagenten. Salgsagenten kan man finne for eksempel ved å google filmen og produksjonsselskapet (sistnevnte skal også finnes på filmweb.no, akkurat som norsk distributør). Med mindre det er snakk om svære, kommersielle filmer bør det gå an å få til en ganske grei leiepris – men det hender at man må diskutere litt, og gjerne komme med eksempler på norske leiepriser.

Stifte filmklubb

En annen mulighet er selvsagt å stifte en egen filmklubb. Vi i Norsk Filmklubbforbund organiserer mer enn 90 filmklubber over hele landet, hvorav rundt 20 er spesielt for barn og unge. Noen av de største filmklubbene er studentklubber, som for eksempel Cinema Neuf i Oslo, Bergen Filmklubb og Studentersamfundets Filmklubb i Trondheim. Disse er store klubber med høyt aktivitetsnivå, men men man trenger overhodet ikke satse såpass stort når man starter en filmklubb. Noen har visning annenhver måned, eller 4-5 ganger i semesteret. Som filmklubb betaler man kontingent til Filmklubbforbundet basert på medlemsantall, og i retur får man hjelp til alt praktisk rundt filmklubbdrift, samt mulighet til å søke støtte eller underskuddsgaranti til arrangementene sine.

«Som registrert filmklubb får man som oftest langt rimeligere filmleie enn ellers»

Som registrert filmklubb får man som oftest langt rimeligere filmleie enn ellers, og leie av våre egne filmer er basert på medlemstall i den enkelte klubben – med andre ord betaler en liten klubb med få medlemmer mindre enn en stor klubb med hundrevis av medlemmer. Vi har et eget filmarkiv med alle formater tilgjengelig, vi har en egen filmklubblisens hos MPLC, og vi har fire ansatte som bruker tiden sin på å jobbe for at det skal være enklest mulig å drive filmklubb. Vi hjelper også til med å skaffe rettigheter til filmer vi ikke sitter på selv eller har egne avtaler for. Vi arrangerer også seminarer, tilbyr kurspakker og materiell for de som ønsker å ta det litt lenger enn kun å vise film.

Av hensyn til priser, støtteordninger og lignende krever vi medlemsregistrering av alle besøkende, men det er altså slik at alle som ønsker det kan bli medlem i en filmklubb ved å kjøpe medlemskap på filmvisning. Her kan du laste ned en filmklubbhåndbok som forklarer hvordan man går fram for å starte opp sin egen filmklubb, og ellers kan man kontakte oss direkte på nfk@filmklubb.no.

Lykke til med filmvisning!

Foto: CF Salicath/ Studentenes Fotoklubb

Foto: CF Salicath/ Studentenes Fotoklubb

Bli med i samtalen! 3 kommentarer

  1. hva regnes som et «offentlig» arrangement? gjelder det hvis det kun er foreningen som inviteres også?

    Svar
    • Hei Mia,
      MPLCs nettsider sier følgende: «med mindre filmvisningen skjer i det private hjem, er en lisens for visning i det offentlige rom påkrevet for å unngå brudd på Åndsverksloven.» (http://www.mplc.no/)
      Om du er usikker på noe anbefaler jeg at du tar kontakt direkte med dem eller f.eks. Norsk Filmklubbforening og forhører deg mer. 🙂

      Svar
  2. Takk for infoen, veldig nyttig!

    Svar

Legg inn en kommentar

Kategori

Gjesteblogger, Nyttige tips